Bamble bygdebok (bd I av C.S. Schilbred, s. 256) opplyser at Asbjørn Aadnessen fikk rydningsbrev på et stykke rydningsland kalt Sandviken i 1789. Det er dessuten oppgitt (s. 219-220) at Saamund Asbjørnsen solgte en part av Sandviken i 1792.

Vi finner ingen i denne familien døpt i Bamble eller Langesund, så de må være innflyttet, men hvor var de innflyttet fra, og lot det seg gjøre å finne ut mer om denne familiens opphav? Jeg gjorde omfattende søk i kirkebøker i nærliggende kommuner i nedre Telemark, men uten å finne noen som passet med denne familien.

Jeg prøvde etterhvert å søke etter Heges bror Såmund, med et relativt uvanlig navn, også på den tiden. Ved søk i FamilySearch (mormonernes internettdatabase som også har søkbare avskrifter av norske kirkebøker), fant jeg til slutt en kandidat som kunne være ham, registrert døpt i Lårdal. Nærmere undersøkelser avslørte så at det fantes en god del opplysninger som passet påfallende godt med denne familien registrert i kirkebøkene for Lårdal i tiden fram til 1770.

I Høydalsmo sogn i Lårdal giftet Asbiøn Aadnesen seg med Jøran Aadnesdatter i 1752, og han må være identisk med han som er Heges far, og som vi finner igjen på Sandviken ved Langesund. Det er oppført at denne Asbjørn får barna Torbiør (dp 30 okt 1757) og Saamund (dp 7 feb 1767). Vi finner dessuten at den 17 år gamle Hæge Asbiørnsdtr konfirmeres i Lårdal i 1770, men jeg finner ikke noen dåpsinnføring der som passer på henne. Men kirkebøkene for Lårdal ser ut til å ha et hull i dåpsinnføringene i perioden 1752-54, nettopp da Hege må ha blitt født. En kandidat for broren Ole, er en Ole med far Asbjørn Ofte som døpes i Høydalsmo 3 okt 1762. Det er dessuten en bror Ådne, som ble født på Førstøyl i Høydalsmo i 1758, og som ble boende i bygda og skal ha etterkommere der i vår tid.

Det ser ut som Asbjørn Ådnesen med kone og 4 barn har flyttet fra Høydalsmo en gang mellom 1770 og 1785, og etterhvert bosatt seg på plassen Sandviken nær Langesund. Man kan spørre seg hvorfor de flyttet ut herfra og tok den lange veien helt ut til kysten.

Hvorfor flyttet de?

De hadde tydeligvis vanskelig for å etablere seg og skaffe seg stabile forhold og utkomme noe sted. Førstøyl peker på at flere familier, særlig fra husmannsklassen, forsvant fra bygda på denne tiden og dukket opp i kystnære strøk. Han peker på at det kan ha vært uår og dårlige avlinger i fjellbygdene på 1770- og 80-tallet.

Jeg spurte en kollega som er ekspert på historiske klimadata om dette, og han hadde data som viste at det var flere kalde somre etter hverandre på begynnelsen av 1770-tallet. Han henviste meg også til O. A. Øverlands "Norges Historie" fra 1890 som bekreftet at det var uår i 1770-73, kanskje enda verre enn de velkjente uårene under Napoleonskrigene.

Øverland skriver: "Fra Begyndelsen af 1770-Aarene af møder der os sterke Jammerraab fra det hele land over den her herskende hungersnød, som Misvæxt i Forbindelse med feilslagne Fiskerier havde Fremkaldt. Hverken Uaarene i 1740-Aarene eller det bekjendte Grønaar 1812 taaler at sammenlignes med de Tilstande, som da raadede hertillands".

Dette må tolkes som en kombinasjon av krise i fiskeriene og alvorlig matmangel også i innlandet. Øverland gjengir denne historien fra Kongsberg i 1770 som illustrerer den prekære situasjonen: "En Bergmand havde gaaet op paa Amthuset med sine Børn og spurgt, om han ikke maatte slagte dem til Livsophold, saasom de dog tilligemed ham maatte omkomme af hunger".

Det ser ut som vi har gode demografiske tall for landet i denne perioden. Jeg sjekket bl.a. Ståle Dyrviks Norsk Historie 1625-1814, som har kurver som viser en ekstrem økning i dødeligheten i året 1773, og det refereres som eksempel på en "demografisk krise". Her nevnes også at epidemier kan ha vært en medvirkende årsak i tillegg til matmangel. Men det må vel være vanskelig å skille da epidemier vel også kan være et indirekte resultat av matmangel over tid.