Her følger litt materiale om mine oldeforeldre Ida og Johan Wold.
Ida og Johan
Familien Wold antakelig en gang 1915-20: Fra venstre: Louise, Johan, Ida,
Maggie. Skannet av Eva Kortner. (Klikk på bildet for å forstørre.)
|
Johan Arnt Olsen Wold, som var hans fulle navn, ble født 2. juledag
1876 på Eksrønningen (Ekstrand), som barn nummer åtte til foreldrene
Ole Olsen Vold (f. 1821, ukjent dødsdato) og Maren Gurine Isaksdatter
(1836-1883). Faren Ole var sjømann, arbeidsmann og husmann.
I 1892 da Johan var 16 år, fikk familien et hardt slag. Han mistet sin
eldste bror Halvor som døde "af Kulde og Udmattelse under en Storm paa
Fiske paa Langesundsbugten", som det står i kirkeboka. Det er nok
denne stormen som er omtalt i avisartiklene som er gjengitt nedenfor,
og som ga Johan et engasjement for redningssaken som varte livet ut.
Johan giftet seg 24. juni 1900 med Ida Marie Isaksen. I folketellingen
1900 for Langesund er de bosatt i S. Strandgate (matrikkelnummer 49),
i et hus med sjøbod og bryggerhus. Johans yrke er da oppgitt til
Stuert. Han er oppgitt å ha midlertidig bosted i Kristiania på dette
tidspunktet.
Ida var født 11. oktober 1880, og hun var fjerde barn av sjømann Isak
Gundersen (1830-1914) bosatt i Langesund og kone Anne Marie
Andersdatter (1841-1910). Faren Isak var foruten sjømann i eldre dager
(1900) oppført som stuer og vedhugger. Foreldrene bodde på Skarpenord
(er registrert der i Folketellingene i 1885 og 1900).
Ida og Johan fikk døtrene Maggie Valentine i 1900 og Louise i 1902.
I 1905 fikk Johan grunnbrev på feste av en ny hustomt i Storgata, gnr
317, til en årlig grunnleie på 25 kr. På det tidspunktet er yrket hans
oppgitt til redningsmannskap. Her fikk han bygd et nytt hus som
familien etterhvert kunne flytte til, og nåværende adresse for huset
er Storgata 41.
Johans virke
Johans tilværelse må helt fra tidlig av vært knyttet til sjøen. Han
opplevde overgangen fra seilskutetiden til moderne skipsfart. Han
reiste med seilskuter verden over, og var med på forlis med seilskuter
både utenfor Holland og på skotskekysten. Av hans arbeidsgivere var
statsminister Gunnar Knudsen, og gjennom mange år skipsreder
L. Sev. Skougaard. Johan var pioner i Redningsselskapet, og helt til
eldre dager deltok han aktivt som redningsmannskap, bl.a. på
vintertokt utenfor Lofoten.
Det har blitt tatt vare på noen avisartikler fra forskjellige anledninger
i Johans liv, og de to som jeg har skannet inn her, gir en mengde detaljer:
Denne artikkelen ble skrevet i 1946 og omhandler bl.a. Johans arbeid
for redningssaken:
Artikkelen nedenfor ble skrevet i 1956 av signaturen "PIERRE" (Per Olsen?),
i anledning Johans 80-årsdag, og er et flott portrettintervju med interessant informasjon
om hans mangfoldige liv og virke på sjøen:
Dette bildet har påskriften "tjenestegjordt som matros ombord i Lyna
fra 27/1-98 - 15/7-99. Forliste i Flesingen, Holland." Henger i
Ida og Johans hjem i Storgata (klikk bildet for å forstørre). Flesingen må
være identisk med Vlissingen i Nederlandsk skrivemåte.
Malmstein-registeret opplyser
ganske riktig at barken Lyna eid av H. Christensen Barfod grunnstøtte
i Schelde-elva i 1899 på vei fra Pensacola til Antwerpen med
pitchpine. Skipet ble deretter kondemnert.
Det finnes forøvrig online en artikkel om barken Kappa, hvor
Johan tjenestegjorde
her.
Johan i aksjon for Redningsselskapet, trolig under Langesundsdagene
en gang på 40- eller 50-tallet (klikk bildet for å forstørre).
Eldre år
Ida og Johan feiret gullbryllup 24. juni 1950. I den anledning sto
denne artikkelen på trykk.
Johan døde 24. oktober 1757, 80 år gammel. Hans dødsfall ble omtalt
i flere aviser. Ida døde 26. mai 1964.
Fra hagen i Storgata. Klikk bildet for å forstørre.
(Skannet av Eva Kortner.)
Ida og Johan nederst til venstre, med Johans søsken, fra venstre
(Karl) Otto (f. 1872), Lars (f. 1866) og Karen (f. 1869). Bildet er
tatt i Vaterlandsgt, trolig i forbindelse med Johans 80-årsdag i
1956. Klikk bildet for å forstørre.
