Innseilingen til Langesund sett fra Langøya. Akvarell av Paul Linaae, ca 1820.

Av yrkene vi finner i tellingen, er mange innbyggere beskrevet som arbeidere, daglønnere eller dagarbeidere, deriblant bjelkehuggere og arbeidere på reperbanen. Tilknyttet sjøen finner vi et 20-talls personer som er oppgitt som fiskere, et 30-talls matroser, 7 er loser og dessuten en håndfull tollansatte. Vi finner også skipskapteiner og skipstømmermenn. En del innbyggere er oppgitt til å befinne seg utenlands under tellingen, antakelig ombord på skip. Dessuten finner vi mer eller mindre vanlige yrker som kjøpmenn, skoleholder, smed, skomaker, skredder og sy-jomfruer. Til slutt finner vi for oss mer eksotiske yrker som en parykkmaker og en honningkakebaker.

Honningkakebakeren het Diderich Moss, og hans virksomhet er av spesiell interesse fordi honningkakebaking hadde vært en stor aktivitet på Langøya like før. Fordi vi, som vi skal komme tilbake til, har aner nettopp på Langøya på denne tiden, skal vi nevne litt om Langøyas historie (hovedsakelig basert på Schilbreds bygdebok for Bamble og Elisabeth Walles hovedoppgave i historie).

Bartholomeus Herman von Løvenskiold skrev forøvrig en kort beskrivelse av Langesund i 1784, som er gjengitt her.

Langøya før 1800: Salt, brød, øl og honningkaker

I 1723 er det registrert bosatt hele 6 "strandsittere" på Langøya (familier uten jord, som antakelig arbeidet med fiske, på sjøen eller andre steder). I 1777 viste en takst at eieren av Langøya hadde våningshus, en 3-etasjes sjøbod og diverse andre hus på øya. Hovedhuset som idag står på Langøya skal være fra 1700-tallet, så det kan være identisk med et av husene nevnt i denne taksten.

I 1782 ble Langøya overtatt av en Danqvart Normann, som i 1785 løste borgerskap i Skien for å drive bakeri på Langøya. Han var opplært i bakevirksomhet med medalje fra det kongelige landhusholdningsselskap i England. I tillegg til seg selv og sin sønn, hadde Danqvart Normann 7-8 andre personer i arbeid i bakeriet. I 1789 utgis det i København en beskrivelse av Nedre Grenland skrevet av tollembetsmannen Wilhelm Friderich Thue, hvor Langøya beskrives, og det opplyses at Norman var honningkakebaker der, "... som ikke alene ryddet der, men også hadde bygd anseelige hus til driften av sin fabrikk". "Saa sjelden Fabriker og andre offentlige anlæg ere at finde paa Vestkanten af Norge, og især i denne Fiord, saa meget mere fortjener denne Norman at anmerkes,...". "Produkterne søges med begiærlighed af Kiøbstederne saavel i Christiandsands som Aggershus stifter."

I 1793 overdro Norman Langøya til sin sønn Daniel Georg, før han døde i 1795. Kort tid etter må bakerivirksomheten ha tatt slutt, for i 1796 er det "oppbudsforretning". Langøya blir solgt til Niels Anker fra Fredrikshald. Daniel Normans bo hadde da inneholdt 1000 riksdaler, 1 hest, 3 kyr, 2 kviger, 2 sauer, 3 lam og en gris. Av hus var det våningshus, drengestue, bryggerhus, 2 pakkboder, sirupsbod, stekehus med bakehus, låve, lade, stall, fehus, svinehus, 2 materialboder og en stor sjøbod. Niels Anker beholdt ikke dette lenge, men solgte videre til kjøpmann Johannes Steenberg fra Tønsberg i 1799. Folketellingen 1801 viser altså at det da ble drevet honningkakebakeri videre inne i selve byen av bakeren Diderich Moss - kanskje var dette en slags fortsettelse av Normans virksomhet.

Langøya 1801

Kartskisse av Langesund og Langøya, sannsynligvis fra like før 1800. Klikk bildet for å forstørre. (Gjengitt fra Walle: Salt von Salt)

Denne familien er av spesiell interesse for oss. Det er den 47-årige "Huusmand, og daglønner - eller dag arbejder" Peder Larsen med kona Johanne Olsdtr (46 år) og barna Lars (18), Søren (5) og Ole (2). Lars på 18 år er i likhet med faren "Daglønner eller dag arbejder".

Folketellingen sier ikke noe eksakt om hvor på Langøya de bodde. En kartskisse av Langesund og Langøya finnes, som sannsynligvis er fra tiden da det var honningkakebakeri der like før 1800. Kartet viser at det i tillegg til hovedhuset på Langøya er bebyggelse i området ved den nordre enden, så det er antakelig der Peder med familie har sin husmannsplass. Vi vet, som nevnt ovenfor, at det ca 80 år tidligere var registrert hele 6 "strandsittere" eller husmenn på øya, mens det nå bare var en. Vi kan ikke utelukke at de kan ha hatt en jordflekk til å spe på husholdningen med.

Peder var visstnok født i Kragerø, med aner fra Kjønnøya, Rakkestad og Melby i Bamble. Da familien fikk de første barna, bodde de på Stathelle i perioden 1783 til 1795. I 1799 da yngste barn Ole ble født, bodde de på Asvald, og havnet altså så på Langøya før 1801. Peder døde på Langøya i 1806. Vi vet ikke noe om hva Peder og Johanne livnærte seg med, bortsett fra informasjonen om at han var arbeidsmann i folketellingen 1801.

Både min mormor og min morfar nedstammer fra Peder og Johanne. Peder og Johannes eldste sønn Lars giftet seg i 1811 med Anne Marie Andersdatter fra Langesund. Dette paret fikk 7 barn i Langesund mellom 1812 og 1829. Det eldste barnet het Johanne Helene og ble mormor til min oldemor Ida Isaksen.

Peder og Johannes yngste barn Ole kom til Asvald (mellom Langesund og Ekstrand). Han ble sjømann og fikk 5 barn mellom 1826 og 1835. Det yngste barnet het Johanne, oppkalt etter sin mormor. Hun ble mor til min oldefar Oluf Hansen. Olufs datter "tante" Johanne er oppkalt etter henne igjen.

Anne Marie Andersdatter

Peders sønn Lars ble som nevnt gift med Anne Marie Andersdtr. Vi finner henne som 11-åring i folketellingen 1801 for Langesund (nr 2515). Hun er oppført sammen med sin mor, som er den 52-år gamle Hegge Ambiørnsdtr, med påskrift "Ands Hend.ksens kone, hvis mand, udenlands i gaar". Det må vel bety at Anne Maries far er utenlands. For moren er det i tillegg ført "Fattig, og gaaer i dag arbeide". Familien består også av de to brødrene hennes, Henrich (14 år), som er "halt og fisker", og Ole (9 år).