På disse sidene har jeg valgt å presentere materiale om farslinjen fra min tipp-oldefar organist Peder Pedersen Schyberg (1793-1856) i Gamlebyen i Oslo og bakover i tid så langt som vi kommer, som er til Christen Isachsen Haug på Toten, som var født like etter midten av 1600-tallet. Min leting etter mer informasjon om disse forfedrene startet med en del notater om slekten som min far etterlot seg. Senere har jeg på forskjellige måter funnet en del slektshistoriske artikler og andre kilder som berører slekten vår. De siste årene har det også nærmest skjedd en revolusjon når det gjelder tilgang til slektshistoriske kilder på internett. I skrivende stund er f.eks. flesteparten av kirkebøkene i Norge ute på nett. Jeg har hatt interesse i mange år for musikk, spesielt såkalt "tidligmusikk", klassisk musikk koblet til kunnskap om den historiske rammen rundt musikken. For meg har det vært spennede å grave litt rundt hvorfor det oppsto en organisttradisjon i slekta, og det har bragt meg til musikkhistoriske arbeider som belyser en spennende del av norsk orgelhistorie.
Antakelig er kilden til mye av det materialet min far (OS) hadde, hans tremenning Thor Bjørn Schyberg (TBS). Thor Bjørn må ha hatt stor interesse for slekstgransking og er den som har sørget for at mye av den informasjonen vi nå har, er kommet fram. Han bodde i Oslo, men meldte seg inn i Hedmark Slektshistorielag for å finne ut mer. I 1944 skrev TBS et innlegg i Hedmark Slektshistorielags Tidsskrift hvor han etterlyste informasjon om organist Peder Jensen Schybergs bakgrunn. Ikke lenge etter kom det en artikkel i det samme tidsskriftet av Sigurd Røse med tittelen "Litt om organist Peder Jenssøn Schyberg og hustru Kari Jensdatters slekt". Artikkelen var svar på etterlysningen til TBS og ga en god del detaljer om slekten bakover, og fører den tilbake til Peder Jensen Schybergs farfar Christen Isachsen Haug på Toten. I Medlemsblad for Norges Organistforbund, nr. 1, 1950 sto artikkelen "Et mindre kjent organistdynasti" av Arild Sandvold på trykk. Den er om Schyberg-slekten og er nok i hovedsak basert på opplysninger fra Thor Bjørn Schyberg. En del informasjon finnes også i en artikkel som Thor Bjørn Schyberg skrev i Oslo Bymuseums tidsskrift "Byminner" nr 2- 1975) med tittelen "Åttende generasjon i Christiania/Oslo". I artikkelen av TBS i Byminner nevner han at en av organistene i Schyberg-slekten har "stått modell for" organist Nyberg i Tryggve Andersens bok "I cancelliraadens dage". Boka, som fikk svært god mottakelse i sin tid og ble Andersens hovedverk, utkom i 1897. Andersen hadde bodd i Hedmark i oppveksten og hadde gjort en stor jobb i å samle folketradisjon og studere skriftlige kilder fra området som grunnlag for boka, som i stor grad er bygd på historiske begivenheter. I 1953 kom det en bok som gikk grundig gjennom de historiske kildene og hendelsene som lå bak Andersens roman. Boka var skrevet av Frik Haugen og het "Tryggve Andersens Opplandsfortellinger", og min far hadde denne boka. Her fremgår det at organisten som har "stått modell" er Peder Pedersen Schyberg (1758-1818), og Hougen gir en mengde interessant informasjon om ham. Framveksten av en orgelbyggingsindustri og orgeltradisjon i Norge på 1700-tallet, som organisttradisjonen i vår slekt må sees i lys av, er beskrevet i 5-bindsverket Norges Musikkhistorie fra 2001: "Et viktig område i så måte var bygene rundt Mjøsa. Her vokste det frem et særpreget orgelbyggermiljø, og mer enn 20 orgelbyggere var virksomme mellom 1720 og 1850. Flere av dem bygde orgler med mer enn 20 stemmer, også til kjøpstads- og bykirker. Det er registrert ca 50 orgler fra disse landsens orgelbyggerne, som alle hadde en annen profesjon i tillegg til orgelbygging. Flere av dem hadde stilling som organist eller klokker, noen var gårdbrukere, eller de tjente til livets opphold som klokkemakere, sadelmakere eller møbelsnekkere. Flere bygde instrumenter som klavikorder og fortepianoer i tillegg til orgler". Hans Jacob Høyem Tronshaug gjorde et godt og grundig arbeid i å dokumentere denne tradisjonen i sin hovedoppgave i musikkvitenskap fra 1982 med tittelen "Orgler, organister og bygdeorgelbyggere i Hedmark og Oppland fram til ca 1850". Her er også Schyberg-organistene på Ringsaker dekket med en del ny informasjon. Men i tillegg gir dette arbeidet et bedre grunnlag for å forstå hvordan organisttradisjonen i slekten oppsto og konteksten og miljøet rundt den. I 1999 kom en artikkel i Vestoppland Slektshistorielags Tidsskrift skrevet av Arne Amundgård med tittelen "Ei Slektsrekke fra Nordlia i Ø. Toten". Muligens var foranledningen til denne at min far hadde besøkt innehaveren av Haug på Ø. Toten, som også hadde interesse for slektsgransking, og fortalt om "organistdynastiet" som utsprang fra denne gården. Denne artikkelen er basert på Sandvolds artikkel fra 1950 nevnt ovenfor, men har også andre kilder med en god referanseliste til andre artikler i det samme tidsskriftet og Eina Bygdebok. Disse refererte kildene gir også ny informasjon om slekta som ikke er tidligere kjent. Dette gjelder særlig detaljer om Peder Jensen Skyberg, og hans kone og foreldre. Flere andre artikler i Vestoppland Slektshistorielags tidsskrift er også av interesse fordi de gir informasjon om slekten til kona til Christen Isachsen, Marte Carlsdatter fra Rustad. Det gjelder artikler av Amundgaard og Jaatun fra 1994 og av Ødegaard i 1985. I tillegg til disse sekundærkildene, har Arkivverket gjort tilgjengelig de fleste aktuelle kirkebøker på internett, så jeg har også kunnet gå videre i disse primærkildene.
I artiklene nedenfor beskriver jeg personene i farslinjen bakover fra
Peder Pedersen Schyberg (1793-1856), med eldste ledd først:
På denne lenken er Peder Pedersen Schybergs (1793-1856) anetre. (Klikk her for selve anelisten, her for selve diagrammet). |