Flåtelia

• Bakgrunn
• Bolvik Jernverk - 1700-tallet
• Kart over Flåtelia
• Tur til Flåtelia mai 2006
• Om Ole Jonsen
• Om Jon Olsen
• Om Jacob Jonsen
• Om Gunder Jacobsen
• Om navnet Saga og Jacobine Hansdatter
• Om læreren Ole Jonsen Flåtelien
• Om selve navnet Flåtelia

Bakgrunn: Flåtelia

Flåtelia ligger ved en vik nord i Flåtevann, og det går en smal og humpete grusvei på et par kilometer dit fra gården Gisholt på veien mellom Voll og Drangedal. Denne veien er egentlig stengt to steder med bom. Da vi var på besøk der i mai 2006 var vi så heldige at den første bommen tilfeldigvis sto åpen og vi traff en lokal veiviser med bomnøkkel som tok oss med gjennom den andre bommen.

Flåtelia var en husmannsplass under Vestre Gisholt i Kilebygda i Solum, nå Skien kommune. Grenlandsboka forteller at det vokste fram en mengde husmannsplasser i Kilebygda og Mælum ettersom presset på jorda økte på 1700- og 1800-tallet. De fleste ble ryddet i nærheten av vassdrag og større vann som Kilevannet og Flåte. I Kilebygda og Mælum kjøpte mange husmenn plassene de bodde på. Solum hadde i 1845 179 husmenn med jord og 97 husmenn uten jord. Av de 179 husmannsplassene med jord lå ca 24 under Bolvik Jernverk, og Flåtelia var en av disse, for Gisholt var på jernverkets hender siden tidlig 1700-tall. Bolvik ligger ned mot Vold, 5-6 km unna Flåtelia.

Bolvik Jernverk eide på 17- og 1800-tallet en mengde gårder i området, og motivasjonen for dette var at trekull var en avgjørende innsatsfaktor på verket. Kullbrenning med ved fra skogene i området må ha vært en viktig næring for bøndene på denne tiden.

Flåtelia var muligens ikke av de mest fattigslige av husmannsplassene, med fin beliggenhet i nordøsthellingene mot det fiskerike Flåtevannet. Under vårt besøk er det hogd en del skog rundt plassen, og vår veiviser, innehaveren av Kåsane, forteller at det her tidligere var jorder. Gårdene i området har store mengder skog innover heiene. Bekken som renner ut innerst i vika ved Flåtelia bærer tydelige merker etter tømmerfløting med oppbygde vegger langs kantene. Idag er Flåtelia fritidsbolig med nybygd uthus, men den vesle hovedbygningen skal ifølge veiviseren vår ha tømmervegger innenfor bordkledningen og være gammel.

Hans Jac. Hansens oldefar i farslinje, Gunder Jacobsen, var født i Solum, sannsynligvis på Flåtelia, 2. april 1813. Før det hadde familien bodd her i tre generasjoner: Gunders far Jacob Jonsen, farfar Jon Olsen og farfars far Ole Jonsen, født ca 1718. De eldste indikasjone som knytter slekta til Flåtelia, er manntallet for Solum fra 1762, som forteller at Ole Jonsen bodde på en ikke navngitt plass under Gisholt da, og denne plassen kan være Flåtelia. I tillegg står det i kirkeboka at Ole Jonsen er bosatt ved Gisholt ved dåpen av hans sønn Sivert i 1754.

Folketellingen i 1801 forteller at da var Ole Jonsens sønn Jon Olsen husmann med jord på Flåtelia, og bodde på plassen med sin gamle far, sin kone og sin sønn Ole Jonsen, som var lærer på Vold. Læreren Ole Jonsen skriver senere i et brev gjengitt i Toralf Gjones bygdehistorie for Solum at han var "Fød af fattige Forældre i en Plads under Bolvigs Jernværk" (mer om denne husmannsgutten som ble lærer nedenfor).

Gunder Jacobsen flytter til Kristiania som 20-åring, og der gifter han seg med Jacobine Hansdatter 9. November 1837. Han oppføres da i kirkeboka som ungkar og postbud. De får sønnen Hans Jacob Gundersen kort tid etterpå i Kristiania, som er Hans Jac. Hansens farfar.

Gunders far Jacob blir enkemann i 1837 og gifter seg på nytt i 1838 med Ingeborg Olsdatter. I matrikkelen i 1838 står han fortsatt som innehaver av Flåtelia. I folketellingen i 1865 er Jacob nylig død, men Ingeborg bor der fortsatt, og er oppført som husmannskone, enke og blind. Jacob og Ingeborgs datter, Ingeborg Jacobsdatter, og hennes mann, skomaker Niels Andersen, driver da plassen. I denne folketellingen angis også buskap og dyrking på gårdene, og viser at de hadde ett storfe og to får, og de dyrket bygg, havre og poteter. I folketellingen for 1900 finner vi imidlertid beboere der som nok ikke er i slekta.

Før det var altså Flåtelia i samme slekt fra ca 1752 til en gang etter 1865, gjennom 4 generasjoner. Det er lenge for en husmannsplass, for husmannplasser hadde ofte stort gjennomtrekk av familier som leiere.

Bolvik Jernverk og samfunnet rundt på 1700-tallet

Men i dette området ble også jernverket som var anlagt på Bolvik av Halvor Borse i 1692 en viktig drivkraft for en vesentlig tilleggsøkonomi i distriktet. Flåtelia lå altså under Gisholt, som igjen var underlagt Bolvik Jernverk. Når læreren Ole Jonsen nevner sin opprinnelse på Flåtelien (se nedenfor), nevner han Bolvik, og ikke Gisholt, som det den fattige plassen lå under. Det betegner nok at Bolvik Jernverk spilte en viktig rolle for aktivitetene på Flåtelia.

Knut Olborgs hovedoppgave i historie fra 2002 går gjennom viktige sider ved Bolvik Jernverks historie (Knut Olborg: "Bolvik jernverk - En studie av forholdet mellom jernverksøkonomi og bondeøkonomi i Nedre Telemark, 1692-1790." Universitetet i Oslo, 2002 ). Jernverket må ha spilt en viktig rolle for livet i dette området på 17- og 1800-tallet - nærmest som en slags hjørnestensbedrift. Store deler av jernverkets arkiv er bevart i Riksarkivet, og Olborg har gått gjennom mye av dette materialet. (Her kan det kanskje også finnes dokumenter som mer direkte kan kaste lys over folkene, forholdene og aktivitetene på Flåtelien.)

I tillegg til jernverket som lå ved gården Bolvik, var det også et stort hammerverk ved Hellestvet ovenfor Herre, basert på jernet fra Bolvik.

Olborg sier mye om jernverkets rolle i økonomien i området og forholdet til bøndene. I verkets vekstperiode på 1700-tallet, var det en voksende befolkning i det indre av Telemark, med en økende underklasse av husmenn, arbeids- og tjenestefolk som ikke hadde jord, og som derfor søkte etter arbeid. Mye av arbeidsressursene som trengtes til jernverket kom nettopp herfra. Folkene som kom til Flåtelien, ser nettopp ut til å ha vært av denne underklassen fra bygdene lenger inn i landet. Du kunne her få en mulighet til et utkomme, og det passer godt med det mønsteret som Olborg beskriver.

Verket var helt avhengig av innsatsen til bøndene i området, først og fremst til kullbrenning basert på de rike skogressursene omkring. Verket hadde sin egen "sirkumferens" hvor bøndene ble pålagt å levere kull. I den første fasen verket drev, på begynnelsen av 1700-tallet, forsøkte verket å tvinge motvillige bønder til å levere kull, men med blandet suksess ifølge Olborg. Først da verket fra rundt 1770 satset mer på samarbeid med bøndene og bedre og riktigere betaling for deres tjenester, kunne produksjonen der skyte fart og få med seg samfunnet rundt til å bidra sterkere. En store del av bøndene i Solum, og også lengre unna i nabobygder som f.eks. Eidanger og Drangedal, ble dratt inn i virksomheten.

Det var en arbeidsdeling med mange ulike roller i tjenesteyting og varelevering for verket. Leilendingene på verkets egne gårder nær Bolvik (slik som folkene på Flåtelien var) ble gjerne brukt til forskjellige former for tjenestyting for verket eller uttak og levering av sagtømmer, heller enn til kullbrenning. En viktig slik tjeneste var kjøring av kull og tømmer. Lengre unna ble bøndene mer engasjert i kullbrenningen, som de hadde ledig tid til om vinteren, utenom sesongen i jordbruket. Her deltok selveiende bønder med egen skog, mens andre kunne leie skog for kullproduksjon og gjøre seg et utkomme på den måten.

Bolvik jernverk hadde også en rolle som varehus, hvor bøndene kunne handle og evt også få utbetalt sin godtgjørelse i form av varer de trengte. På denne tiden skjedde det en overgang fra naturalhusholdning mot mer pengepreget økonomi, og varer utenfra kom i større grad i bruk. F.eks. økte forbruket av kaffe og tobakk på denne tiden, og dette ble fikk man tak i fra jernverkets varehus. Vestre Porsgrunn var også et viktig handelssted for bøndene i området.

Jernverket hadde drift helt fram til 1865.

Flåtelia indikert med rød firkant.

Bilder fra tur til Flåtelia, 21. mai 2006

Oversiktsbilde. Skogen er nylig hogget.

Hovedhuset.

Reidar og vår veiviser fra Kåsane.

Utsikt ned lia mot Flåte.

Litt mer om Ole Jonsen

Kirkeboka i Bamble viser at en Ole Jonsen forlover seg med Gunild Torgrimsdtr 16. juli 1750 (s 26 ) , at de får datteren Torber døpt 2. august 1750 i Bamble (s 248 ) og at de gifter seg i Bamble 14. oktober 1750 (s 75 ). Kirkeboka viser at datteren Torber ble begravet bare 7 uker gammel i Bamble den 29. september samme år (s 461 ). Dette må ha vært en tragedie, for Jon og Gunnild er oppført i kirkeboka som "Publice Absolverede", det vil si de måtte skrifte offentlig i kirken 22. november 1750 for sin synd (s 500 ). Oppføringen sier "Ole Jonsen ved Hære og kone Gunild Torgrimsdr som af Vaade hafde dødligget deres eget Barn". I moderne språk vil det si at de kom i skade for å ligge ihjel sitt eget barn.

I disse oppføringene er de oppført på gården Schiærche (Skjerke) fram til september 1750 og på Hære (Herre) fra oktober 1750. Dette må være vår Ole Jonsen med kone, for kirkeboka for Solum viser at "Gunille Torgrimsdatter Flotlia" begraves i Solum 25. august 1781, 68 år gammel (s 234).

Etter datteren Torber er det registrert at sønnen Jon døpes i Bamble 20. september 1751 (s 253), mens sønnen Sivert døpes 13. januar 1754. Ved Jons dåp i 1751 oppgis de å bo på Herre, men Siverts dåp skjer i Solum (se transkript ), og de tilskrives Gisholt, som sannsynligvis vil si Flåtelien. Det betyr at de kom dit en gang mellom 1751 og 1754. I tillegg får de en ny datter døpt Torbær i Solum døpt 28. november 1756 (se transkript ).

Jeg er takknemlig Anne-Grete Kittilsen som hjalp meg med disse kirkebokoppføringene fra Bamble før innscannede versjoner kom på nett. Hun opplyser at i området ved Herre bodde det mest tilflyttede, gjerne i tilknytning til jernverket der, hvor det var arbeid å få, så det kan godt hende vi skal søke Ole og Gunnilds bakgrunn utenfor Bamble eller Solum. I tillegg til at vi som nevnt over hverken finner Oles dåp eller konfirmasjon i Bamble, Solum eller slektsregister for Drangedal, finner vi heller ikke tilsvarende for Gunnild de samme stedene. En diskusjon på Solum slektsforum indikerer at Gunnild kan komme fra gården Sætre i Gransherad med foreldre Torgrim Siversen og Tone Nirisdatter som blir viet i Hjartdal 8. juni 1702. Søk på Familysearch gir også mulige kandidater i Hjartdal for Ole Jonsen.

Ole Jonsen kan ha vært den som ryddet Flåtelia, ut fra det vi vet om at det var en befolkningsvekst i perioden som førte til at mange husmannsplasser ble ryddet. Gjones gårdshistorie for Solum gir ikke noen informasjon om den tidlige historien til Flåtelia. Matrikkelutkastet fra 1723 gjengitt i Gjones bok, registrerer to husmenn under Gisholt i 1723, mens skattemanntallet fra 1762 registrerer tre husmannsplasser (inkl Ole Jonsens), så det kan være en indikasjon på at det kan ha kommet til en husmannsplass i perioden mellom 1723 og 1762, uten at det trenger være Flåtelia.

Litt mer om Jon Olsen

Av barn har jeg funnet sønnen Ole døpt i Solum 1777 (s 38), datteren Malene, døpt 1780 i Solum (s 44 ), Jacob døpt 1782 i Solum (s 52 ) og Gunder døpt 1785 i Solum (s 58 ). Sønnen Gunder begraves i Solum 5/3 1786, 1 år gammel (s 236).

Maria Jacobsdtr begraves i Solum 20. oktober 1805, med alder oppgitt til 70 år (s 249 ). Det er indikasjoner på at Maria Jacobsdtr kan komme fra Romnes i Holla. Vi finner nemlig igjen navnene Malene og Gunder i familien til en med dette navnet som er født på Romnes i Holla i 1739. Hun var datter av lensmann Jacob Gundersen Romnes og Malene Eriksdatter. Et fødselsår på 1739 stemmer imidlertid ikke helt med oppføringene for alderen ved begravelsen og folketellingen 1801 (som begge er konsistente med et fødselsår på ca 1735). 1739 stemmer imidlertid bedre enn 1735 når vi tenker på alderen hennes da hun fikk sønnen Sivert i 1785.

Jon gifter seg på nytt 19. januar 1812 i Solum med enke Børthe Ellingsdatter (s 267 ).

Litt mer om Jacob Jonsen

Ole gifter seg i 1804 og er da oppgitt som "Skoleholder på Vold". Med storebrorens læreryrke, blir det Jacob som overtar Flåtelia. Jacob gifter seg i Solum med Signe Hansdatter 1. januar 1803 (s 186 ). Signe Hansdtr er i folketellingen 1801 oppgitt som 20 år gammel og "Tieneste folk" hos Halvor Rasmussen på Gisholt (DA ). Signe var født på Mosteholt i Hjartdal av foreldrene Hans Olsen og Helje Sigurdsdtr og døpt 5. November 1780. Ifølge Nils Buverud (se innlegg på Solum Slektsforum) fikk Hans og Helje 7 barn, stort sett på forskjellige plasser i Tuddal/Reisjå: Kirkejordet, Stuverud, Dalen, Kjønåsdalen og Mosteholt. Signe hadde en 8 år eldre bror, Ole Hansen Jorbakke (Tveit) f. 1772 , som også var bosatt i Solum.

Søk i Solums kirkebøker viser at Signe og Jacob fikk minst 10 barn: Maria (født 1803, s 151), Helgie (1804, s 157), Jon (1807, s 167), Hans Jacob (1811, s 176), Gunner (1813, s 259), Ole (1815, s 8), Sivert (1818, s 27), Gunil Maria (1820, s 52), Malene (1823, s 71) og Severine (1825, s 89). Signe Hansdatter dør 11. juni 1837, 57 år gammel (s 259).

Etter det gifter altså Jacob seg på nytt 21. mars 1838, 55 år gammel, med den 21 år yngre Ingeborg Mathea Olsdatter, født i Stathelle. De får en datter Ingeborg Kirstine den 29. august 1838 (døpt 23. september i Solum). Hun dør imidlertid 1 år og 5 måneder gammel den 27. januar 1840. Den 4. desember 1840 får de en sønn, som får navnet Gunder (døpt 1. januar 1841 i Solum). De får en ny datter som får navnet Ingeborg Kirstine etter sin avdøde storesøster 8. mars 1842 (døpt 22.mai i Solum). Hun overtar altså senere Flåtelia.

Jacob dør på Flåtelia 5. mars 1864, 81 år gammel.

Litt mer om Gunder Jacobsen

I kirkeboka fra Brevik er det registrert i 1852 at Hans Jacob Gundersen er innflyttet dit fra Christiania i 1847? (eller 1841? - siste siffer er tvetydig for meg), og i feltet for hensikt for innflyttingen er det oppgitt "med Moderen". Hans Jacob Gundersen konfirmeres i Brevik 10. april 1853.

Jacobine dør 3. mai 1858 i Brevik 47 år gammel, og begraves 9. mai. Kirkeboka oppgir henne da til å være "Enke efter Gunder Jacobsen, betjent ved postkontoret i Christiania", og dødsårsak oppgis til "Tæring".

Litt om navnet Saga og Jacobine Hansdtrs slekt

I kirkeboka for vielsen i Christiania Domkirke i 1837, står Jacobine oppført som 26 år og født i Brevig. Som far er oppført "Hans Hansen, Bjælkehugger". Kirkebok for døpte i Brevik for den aktuelle perioden for Jacobines fødsel ligger ute på Frank Johanessens sider på internett. Her finnes det bare en Jacobine Hansdatter oppført i den aktuelle perioden, født 3/2 1811, døpt 10/2 1811. Men hun er ved dåpen oppført med Hans Sørensen, ikke Hans Hansen, som far og Karen Kittilsdtr som mor.

Imidlertid var ikke Karen Kittilsdtr gift med Hans Sørensen, det var det søsteren Gunnild Kittilsdtr som var, så presten må her sannsynligvis ha skrevet feil, og det må være Gunnild som er Jacobines mor. Dette bekreftes også av oppføringen ved Jacobines konfirmasjon i Brevik i 1828 (s 253 ).

Jeg har fått en god del interessant informasjon om Jacobines slekt av Anne-Grete Kittilsen, og vil nok presentere mer av dette på en nettside etterhvert. Jacobines farfar, Søren Hansen bodde på husmannsplassplassen Stranden under Saga en kort periode før 1801. Navnet Saga har deretter blitt brukt av familien.

Utdrag fra Solums bygdehistories beskrivelse av læreren Ole Jonsen Flåtelien (Toralf Gjone, 1965)

Ettersom klokkeren ved Solum hovedkirke ved disse tider var en gammel mann, konfererte presten med Ole Jonsen Flåtelien for å få ham til å assistere gammelklokkeren. Men ettersom ansettelse av klokker var en sak for prost og bisp, sendte Ole den 4. juni til biskopen et brev som gir et levende inntrykk av utviklingsmulighetene for en fremmelig ung mann ved år 1800:

Da Solum Kirkesanger S:T: Jens Jonsen nu er 70 år gammel ... så er det hans Villie og efter hans Ønske at jeg herved vover underdanigst at anmode Deres Højerværdighed om at blive beskikket til den gamle Mands Medhjælp og Eftermand for Solum Sogn, med Mæhlum Anneks's Menigheder.... Fød av fattige Forældre i en Plads under Bolvigs Jernværk bragte jeg det med Fliid og Lærvillighed dertil at stedets Provst Hr von der Lippe blev oppmærkson paa mig og kaldte mig til Skoleholder i mit 17de Aar. I denne Tjeneste vedblev jeg til Aar 1803 den 15de Mai, da jeg efter Hr Kammerherre Sev: von Løvenskiolds Begjer, med Provst von der Lippes Bifald, antog Skolen ved Bolvigs Jernværk, efter at jeg dog først selv havde kostet mig 1/2 Aar i Lære ved Fossum Værk hos Seminaristen Halvor Foslund. Ved Værket indgik jeg for 100 rdl aarlig Løn, fri Brende og et Løfte om en Koes Fødsel (=foring) ... Lægger jeg nu til at min Løn igjennom disse forvirrede Tider ofte har været endnu mindre, saa kan ikke tvivles paa at mangel for Livets første Nødvendigheder mest trykker mig; at et bedre Haab om blidere Udsigt for Eftertiden vilde derfor fornye min Fliid og give mig Kræfter til at gaa mit Embedes Byrder imøde.

Jeg henlever med største Ærbødighed Deres Underdanige Tjener
Ole Johnsen Flaadelien

(...)

Den før omtalte Ole Johnsen Flaadelien, læreren ved Bolvig verks faste skole, som i 1816 ble klokkerens medhjelper og i 1820 ansatt som klokker i Solum og Melum, var født i 1777. Da han ble ansatt som klokker, ble det noen uklarhet m.h.t. hans avlønning. I biskopens beskikkelsesbrev sto det at O.J.F. når han ble klokker og fikk de inntekter som fløt av denne stilling, skulle han fungere som skoleholder uten lønn i det distrikt som sognepresten anviste ham. Sognepresten Schwach skrev da, 22/8 1820, tilbake og gjorde oppmerksom på at O.J.F. i mange år hadde vært lærer ved Bolvik jernverks skole, og han der i lønn hadde "hartad mer end Klokkertjenesten". Blir O.J.F. tatt fra verksskolen, "ved jeg ikke at finde nogen saa duelig at foreslaae Verksejeren". O.J.F. løste problemet ved å tilby seg å betale årlig til skolekassen en omgangsskolelærers årslønn, og såvidt kan sees, ble dette godtatt. Han fortsatte som lærer til 1842 og som klokker til 1848.

Om O.J.F. vet tradisjonen å fortelle at han ble en lærd mann, idet prestene med ham leste ikke bare fag som han hadde bruk for i folkeskolen, men også andre fag, endog latin og gresk. For øvrig fungerte han i mange år som vaksinatør og var ellers litt av en medisinmann som kurerte både på mennesker og dyr.

Noen skrivemåter for Flåtelia

42,19. Flaatelien. Udt. f£å:2tlía.

1ste Led antages StK. S. 259 at være Adj. flatr (*Flatalíð), hvad der dog ikke passer til Stedsforholdene. Ligger ved Flaatevandet, og Navnet er vel dannet efter dette ved "forkortet" Sammensætning. Vandets Navn og dets Afløbs Navn (Flaateelven) er vel sene Navne, stammende fra Verbet flota i dettes Betydning: fløte Tømmer. Sø og Elv udgjøre en Del af Herre-vasdraget, i hvilket Fløtning fra Drangedals, Bamles og Mælums Skove for en stor Del foregaar. Jfr. GN. 45,6.